Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

snabel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. lang og spiss nase eller munn på visse dyr
    Døme
    • sugesnabel;
    • elefanten har ein lang og kraftig snabel
  2. lang (og spiss) framståande del på noko

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

stort pattedyr med to store støyttenner og snabel i familien Elephantidae
Døme
  • afrikansk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle veit, men som ingen snakkar om;
    eit problem eller ein risiko ingen vil diskutere
  • gjere ein mygg / ei mus til ein elefant
    blåse opp ein bagatell
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon som kjem av rus
  • som ein elefant i ein glasbutikk / eit glasmagasin / eit glashus
    klønete;
    brautande og omsynslaus

snavl

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som snabel

Tyding og bruk

Døme
  • snavla gjekk i eitt sett;
  • hald snavla!tei still!

snabelskeise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skeise der jernet framme er oppbøygd i ein snabel (2)