Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skyldig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har, står i (moralsk) skyld (1
    Eksempel
    • være, bli skyldig – skylde;
    • betale det en er skyldig;
    • være en takk skyldig
  2. som er skyld i skade, forsømmelse og lignende, som har gjort noe galt
    Eksempel
    • finne, kjenne en skyldig;
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil, lovbrudd;
    • være skyldig til – ha gjort seg fortjent til

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
Artikkelside

synder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som synder
    Eksempel
    • Gud, vær meg synder nådig! – Luk 18,13;
    • tollere og syndere;
    • en omvendt synder
  2. den skyldige
    Eksempel
    • der har vi synderen
Artikkelside

spissrot

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk av spiess ‘spisst redskap’ og rute ‘kjepp’

Betydning og bruk

om eldre forhold: militær straff som bestod i at den skyldige måtte gå mellom to rekker av soldater som hver gav ham et stikk eller slag over ryggen
Eksempel
  • gå, løpe spissrot – også: måtte passere, bli kritisk iakttatt av nysgjerrige, spottelystne mennesker
Artikkelside

snøre 2

verb

Opphav

av snor

Betydning og bruk

trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Eksempel
  • halsen, brystet snørte seg sammen – av for eksempel angst, tørst;
  • nettet snører seg sammen om de skyldige;
  • snøre sekken og gå;
  • snøre støvlene sine

Faste uttrykk

  • snøre igjen
    lukke
  • snøre opp
    åpne
  • snøre seg inn
    om eldre forhold: bruke snøreliv
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skyldig 1

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

  1. som har plikt, skyldnad på seg
    • vere skyldig å hjelpe til heime
    • ta skyldige omsyn
Artikkelside

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har, står i moralsk skuld (1);
    ikkje saklaus
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk;
    • vere nokon stor takk skuldig;
    • bli svar skuldig
    • som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som har plikt til å betale;
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig
Artikkelside