Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skrin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrín; latin scrinium, eigenleg ‘rund behaldar’

Tyding og bruk

  1. lita kiste
    Døme
    • ferdaskrin;
    • smykkeskrin;
    • syskrin
  2. om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar

monstrans

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

i den romersk-katolske kyrkja: skrin som nattverdsbrødet ligg i og blir vist fram for kyrkjelyden i

målarskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin med fargar og penslar til å måle med

elfenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, omlaga av elefantbein

Tyding og bruk

  1. støyttann frå eller på elefant eller andre store pattedyr som kvalross og narkval
    Døme
    • elfenbein manglar emalje
  2. hardt gulkvitt materiale frå elfenbein (1)
    Døme
    • eit lite skrin av elfenbein

klokkekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ramme til vegg- eller bestefarsklokke;
  2. skrin til å oppbevare armbandsur i

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Tyding og bruk

lite, avdelt rom i ei kiste eller ein koffert

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)

syskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha sysak (1) i

smykkeskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha smykke i

skrinleggje, skrinlegge

skrinleggja, skrinlegga

verb

Opphav

norrønt skrínleggja

Tyding og bruk

  1. gje avkall på;
    leggje til sides
    Døme
    • skrinleggje planane