Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skriftemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skriptamál; av mål (

Tyding og bruk

det å skrifte

skryfterug

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg skrifterug ‘rugband som presten fekk for skriftemål, oftast etter at lause korn var banka ut’

Tyding og bruk

den mognaste, tyngste rugen

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift ( eigenleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

Døme

gå til skrifte;
stå skrifte

Faste uttrykk

stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

syndeforlating etter skriftemål;

Døme

få absolusjon for syndene sine;
gje absolusjon