Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

skadefryd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

(ondskapsfull) glede over andres skade eller uhell
Artikkelside

malise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av malus ‘ond’

Betydning og bruk

Artikkelside

bismak

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

  1. rar, fremmed smak i tillegg til kjent smak
    Eksempel
    • det var en bismak på melka
  2. i overført betydning: negativ fornemmelse ved siden av noe som hovedsakelig oppfattes positivt
    Eksempel
    • hennes medfølelse hadde en bismak av skadefryd
Artikkelside

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

vise skadefryd;
Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet
Artikkelside

godte seg

Betydning og bruk

glede seg (av skadefryd);
Se: godte
Eksempel
  • godte seg over andres uhell og tabber
Artikkelside

fryde seg

Betydning og bruk

glede seg over (også med skadefryd);
Se: fryde
Eksempel
  • de frydet seg over barnets iver;
  • det var som han frydet seg over uhellet
Artikkelside

godte

verb

Faste uttrykk

  • godte seg
    glede seg (av skadefryd)
    • godte seg over andres uhell og tabber
Artikkelside

åhå

interjeksjon

Opphav

av å (3 og hå (3

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse, lettelse, oppmuntring, skadefryd osv.;
jamfør å (3
Eksempel
  • åhå, nå begynner jeg å forstå;
  • hei åhå!
Artikkelside

fryde

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • forandring fryder

Faste uttrykk

  • fryde seg
    glede seg over (også med skadefryd)
    • de frydet seg over barnets iver;
    • det var som han frydet seg over uhellet
Artikkelside

bæ 2

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. lydord for brekingen til sauer og geiter
    Eksempel
    • ‘bæ’, sa sauen
  2. brukt (sammen med fingerpek) til å uttrykke skadefryd
    Eksempel
    • bæ, der kan du ha det så godt!
Artikkelside