Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
sju
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjau
Tyding og bruk
talordet 7
Døme
fylle sju år
;
sju meter brei
;
klokka var mellom seks og sju
;
segle på dei sju hav
–
på verdshava
;
i sju lange og sju breie
–
svært lenge
Artikkelside
sjue
sjua
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
sjoge
,
suse
hysje
(
3
III)
,
hue
(
2
II)
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
pluss minus
Tyding og bruk
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
;
Sjå:
pluss
Døme
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
plent
adverb
Opphav
samanheng
med
platt
Tyding og bruk
heilt, fullstendig, absolutt
Døme
nekte plent
;
det er plent uråd
;
eg var plent nøydd til å dra
punktleg, nøyaktig, presis
Døme
arbeide plent og kjapt
;
klokka var plent sju
;
dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside
pleiade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pleiaˋde
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
heilskap av sju delar
;
medlem i ei gruppe på sju
Artikkelside
palass
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pallaz
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
palatium
‘Palatinhøgda’ (den av dei sju høgdene i Roma der keisarslottet låg)
Tyding og bruk
stort slott brukt som bustad for ein konge, fyrste
eller liknande
stor praktbygning
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
ekserpere
ekserpera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
excerpere
‘plukke ut’
Tyding og bruk
finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande
;
hente ut ord eller frasar frå
korpus
(
2
II
, 2)
Døme
ekserpere tekstar
;
materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten
Artikkelside
niauga
,
niauge
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
negenoge
;
namnet
fordi dyret har eitt auge, ein nase og sju gjelleopningar på kvar side
Tyding og bruk
fisk av ordenen Petromyzontiformes som drikk blod av andre fiskar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100