Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sjonglere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’

Betydning og bruk

tumle med, leke med;
gjøre kunststykker, for eksempel holde flere baller, tallerkener og lignende i lufta på én gang;
Eksempel
  • sjonglere med fremmedord;
  • sjonglere med tallene i et regnskap

jugle

verb

Opphav

av engelsk juggle; beslektet med sjonglere

Betydning og bruk

stase ut på en smakløs måte
Eksempel
  • jugle seg til

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig en fransk omvandrende sanger og spillemann

Betydning og bruk

en som er flink til å sjonglere, behendighetsartist

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sjonglere

sjonglera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’

Tyding og bruk

  1. gjere kunststykke
    • sjonglere med ballar, tallerkenarhalde fleire ballar, tallerkenar i lufta på éin gong
  2. trikse, tumle med
    • sjonglere med nye idear, tala i ein rekneskap

jugle

jugla

verb

Opphav

av engelsk juggle; samanheng med sjonglere

Tyding og bruk

  1. stase ut på ein smaklaus måte
    Døme
    • jugle seg til
  2. gjere narrestrek;

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om ein fransk omvandrande songar og spelemann

Tyding og bruk

person (særleg artist) som er flink å sjonglere