Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

sjef

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

overhode, leder i forretningslivet
Eksempel
  • bataljonssjef, banksjef, avdelingssjef

sjefe

verb

Betydning og bruk

være sjef;
ta ledelsen (uten å ha særlig rett eller plikt til det)

prinsipal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av prinsipal (2

Betydning og bruk

  1. sjef, leder, foresatt
  2. kraftigste og mest fulltonende register (2) i et kirkeorgel

plasskommandant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste militære sjef i en garnison

overhode

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Betydning og bruk

person som leder eller har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat eller lignende;
høvding, leder, sjef
Eksempel
  • familiens overhode

politimester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embetsperson som er sjef for et politidistrikt

politidirektør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for Politidirektoratet

områdesjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for et heimevernsområde

utrykningssjef, utrykkingssjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for utrykningspolitiet

hoffsjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjef for hoffet og hoffmarskalkens overordnede