Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

latin egentlig ‘bukt, fold’

Betydning og bruk

  1. hulrom eller kanal i kroppen, særlig i nesen eller hjernen
  2. forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen i en rettvinklet trekant, forkorting sin;
    jamfør cosinus

insinuere

verb

Opphav

av latin insinuare ‘la trenge inn’, av in- og sinus ‘bryst’

Betydning og bruk

antyde eller beskylde på en fordekt måte
Eksempel
  • de insinuerte at jeg hadde fart med usannheter

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i matematikk: i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)

trigonometrisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder trigonometri
Eksempel
  • sinus, cosinus, tangens og cotangens er trigonometriske funksjoner

Faste uttrykk

  • trigonometrisk punkt
    utgangspunkt ved triangulering

sinustabell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tabell over størrelsen av sinus for vinkler med forskjellig gradtall

sin 2

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for sinus (2)