Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn

sinke 3

sinka

verb

Tyding og bruk

sinke 4

sinka

verb

Opphav

av sinke (2

Tyding og bruk

felle saman bord, plankar, stokkar og liknande i rett vinkel med sinkar
Døme
  • sinke saman hjørna på ei kasse

plombe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin plumbum ‘bly’

Tyding og bruk

  1. plate av bly, sink, stål eller lakk brukt som forsegling (2)
  2. (eldre) nemning for fylling i tann

forsinke

forsinka

verb

Opphav

av for- (2 og sink

Tyding og bruk

dekkje (metall) med eit lag av sink;
  • brukt som adjektiv
    • forsinka jern

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

nysølv, nysylv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sølvfarga legering av kopar, sink og nikkel
Døme
  • er det nysølv eller ekte sølv?

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit

kvitrust

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rust (2

Tyding og bruk

  1. sopp som er årsak til sjukdom på planter i krossblomfamilien;
    Albugo candida
  2. kvitt belegg på sink som har vore utsett for korrosjon