Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

fransk saison ‘årstid’, egentlig ‘såtid’; fra latin av serere ‘så’

Betydning og bruk

periode, årstid da et arbeid eller en virksomhet foregår
Eksempel
  • nå er det sesong for skreifiske;
  • skiløperne våre har alt begynt sesongen;
  • badesesong, høysesong, skisesong, turistsesong

åpningsforestilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

første forestilling et teater eller lignende holder (i en sesong)

norgescup

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: serie av nasjonale idrettskonkurranser i en gren gjennom én sesong der sammenlagtvinneren blir kåret på slutten av sesongen;
jamfør verdenscup

hekkesesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong da fugler hekker
Eksempel
  • det nærmer seg hekkesesongen for lundefuglen

krepsesesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong for krepsing

jubelsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong med mange seire og triumfer
Eksempel
  • det ble en jubelsesong for norsk skisport

jaktsesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong for jakt;

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong

dryle på

Betydning og bruk

arbeide (videre) med høy intensitet;
fortsette ivrig;
kjøre på;
Se: dryle
Eksempel
  • motivasjon til å dryle på med ny sesong

bite fra seg

Betydning og bruk

forsvare seg, ta igjen;
Se: bite
Eksempel
  • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong