Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

september

substantiv hankjønn

Opphav

latin av septem ‘sju’, måneden var den sjuende i året etter romersk tidsregning

Betydning og bruk

den niende måneden i året, forkorting sep.;
jamfør januar
Artikkelside

justerkammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fram til september 2011: distriktskontor i Justervesenet
Artikkelside

modnes

verb

Opphav

av modne

Betydning og bruk

bli moden;
Eksempel
  • tyttebærene modnes i september;
  • tanken må modnes
Artikkelside

metonym

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør metonymi

Betydning og bruk

ord eller uttrykk som brukes i stedet for et annet ord eller uttrykk som det har nær sammenheng med, for eksempel når ‘penn’ står for ‘det skrevne’
Eksempel
  • ‘11. september’ er blitt et metonym for terrorhandlingene som skjedde den datoen
Artikkelside

mikkelsmess, mikkelsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -mess

Betydning og bruk

religiøs festdag for erkeengelen Mikael, 29. september
Artikkelside

matteusmess, matteusmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på evangelisten Matteus; jamfør -mess

Betydning og bruk

katolsk festdag for evangelisten Matteus, 21. september
Artikkelside

korsmess, korsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. merkedag om våren, 3. mai
  2. merkedag om høsten, 14. september
Artikkelside

løvhyttefest, lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jødisk innhøstingsfest i september eller oktober, feiret i særskilte løvhytter
Artikkelside

justermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fram til september 2011: (tittel for) distriktssjef i Justervesenet
Artikkelside

jakttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidsrom da det er lov å drive jakt (på et bestemt viltslag)
Eksempel
  • dagens jakttid på ryper starter 10. september;
  • det er jakttid på villsvin hele året
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

september

substantiv hankjønn

Opphav

latin av septem ‘sju’, da månaden var den sjuande i romersk tidsrekning

Tyding og bruk

den niande månaden i året;
forkorta sep.
Artikkelside

mognast, modnast

verb

Opphav

jamfør mogne

Tyding og bruk

bli mogen;
Døme
  • tytebæra mognast i september;
  • tanken må mognast
Artikkelside

mikjelsmess, mikkelsmess, mikjelsmesse, mikkelsmesse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -mess

Tyding og bruk

religiøs festdag for erkeengelen Mikael, 29. september
Artikkelside

metonymi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av meta ‘etter’ og onyma ‘namn’; opprinnelig ‘namnebyte’

Tyding og bruk

talefigur der eit ord eller uttrykk blir brukt i staden for eit anna ord eller uttrykk som det har samanheng med, til dømes at ‘11. september’ står for terrorangrepa som hende på denne datoen
Artikkelside

matteusmess, matteusmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på evangelisten Matteus; jamfør -mess

Tyding og bruk

katolsk festdag for evangelisten Matteus, 21. september
Artikkelside

krossmess, krossmesse, korsmess, korsmesse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -mess

Tyding og bruk

  1. merkedag om våren, 3. mai
  2. merkedag om hausten, 14. september
Artikkelside

lauvhyttefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk innhaustingshøgtid i september eller oktober, feira i særskilde lauvhytter
Artikkelside

justermeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fram til september 2011: (tittel for) distriktssjef i Justervesenet
Artikkelside

justerkammer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fram til september 2011: distriktskontor i Justervesenet
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
Artikkelside
Side 1 av 2