Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sendebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kongens sendebud

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

maratonløp

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteledd etter navnet på byen Marathon i Hellas, der perserhæren ble slått av atenerene i 490 f.kr. og et sendebud løp 40 km til Aten for å melde om seieren

Betydning og bruk

langdistanseløp over 42 195 m

legasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av legare ‘sende som sendebud’

Betydning og bruk

om eldre forhold: et lands diplomatiske representasjon i utlandet, nå stort sett avløst av ambassade

apostel

substantiv hankjønn

Uttale

aposˊtel

Opphav

av gresk apostolos ‘sendebud, utsending’

Betydning og bruk

  1. i teologi: hver av Jesu disipler, og dessuten Paulus
    Eksempel
    • de tolv apostlene;
    • apostelen Peter
  2. første misjonær i et land
    Eksempel
    • Ansgar blir kalt Nordens apostel
  3. ivrig forkjemper, talsperson for en sak
    Eksempel
    • en apostel for moderniteten

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tjener, sendebud’

Betydning og bruk

om tidlige norske forhold i middelalderen: kongens eller biskopens ombudsmann i et distrikt

utsending 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sendebud, utsendt representant
Eksempel
  • utsendingene til landsmøtet

sendemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ambassadør eller minister
    Eksempel
    • Norges sendemann i Paris

annonsere

verb

Uttale

anånseˊre; anångseˊre

Opphav

gjennom fransk; fra latin annuntiare, av ad ‘til’ og nuntius ‘sendebud’

Betydning og bruk

  1. gjøre kjent;
    Eksempel
    • annonsere deltakerne;
    • annonsere på en pressekonferanse;
    • hun annonserte at hun stilte til gjenvalg
  2. lyse ut;
    Eksempel
    • annonsere i lokalavisen;
    • annonsere på internett;
    • annonsere boligen til salgs;
    • annonsere etter faglært arbeidskraft

agrement

substantiv intetkjønn

Uttale

agremanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

godkjenning som blir innhentet fra en fremmed regjering før et diplomatisk sendebud blir utnevnt