Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Uttale

også -stenˊdig

Opphav

etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
    Eksempel
    • en selvstendig stat, institusjon;
    • tenke selvstendig;
    • en selvstendig natur, opptreden, oppfatning;
    • en selvstendig løsning av et problem
  2. Eksempel
    • stå fram som en selvstendig forfatter
  3. som driver på egen hånd, for egen regning
    Eksempel
    • en selvstendig næringsdrivende, håndverker
Artikkelside

bruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bruk (1

Betydning og bruk

  2. selvstendig drevet gård;
    særskilt skyldsatt del av hovedbruk
    Eksempel
    • en storgård med ni bruk
  3. (større) industribedrift
  4. redskap til fiske eller fangst
Artikkelside

proklamere

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Betydning og bruk

(høytidelig) gjøre kjent;
Eksempel
  • frigjøringsbevegelsen vil proklamere landet som selvstendig stat
Artikkelside

overlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

legespesialist ved sykehus med selvstendig faglig ansvar
Artikkelside

paviljong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘telt’; av latin papilio ‘sommerfugl’, på grunn av likheten mellom et telt og en sommerfugl med utbrettede vinger

Betydning og bruk

  1. liten, åpen, rund eller mangekantet bygning i park eller hage, brukt til lysthus, restaurant eller lignende
  2. frittstående eller selvstendig del av et større bygningskompleks, særlig ved institusjon, skole, sykehus eller lignende
    Eksempel
    • disponere en hel paviljong på utstillingen
Artikkelside

modul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘målestokk’, opprinnelig diminutiv av modus ‘måte’

Betydning og bruk

  1. minste standard lengdemål, særlig i bygningsindustrien
  2. selvstendig byggeelement;
    selvstendig del av noe;
    Eksempel
    • moduler til en boreplattform;
    • kurset er delt opp i fire moduler
  3. tall som blir brukt til måling;
Artikkelside

enhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av en (2

Betydning og bruk

  1. selvstendig del (av en større helhet)
    Eksempel
    • søke enheten i mangfoldet;
    • oppleve et kunstverk som en enhet;
    • produsere 100 enheter i døgnet
  2. grunnstørrelse i et målsystem
    Eksempel
    • dekadisk enhet

Faste uttrykk

  • gå opp i en høyere enhet
    forenes til en helhet
    • form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
  • militær enhet
    avdeling i forsvaret i et land
Artikkelside

nominalisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin

Betydning og bruk

filosofisk retning som hevder at allmennbegrepene bare er forestillinger eller navn som ikke har selvstendig eksistens;
motsatt realisme
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen
Artikkelside
Side 1 av 7