Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter, er avleidd av, motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som målskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. Døme
    • eit sekundært spørsmål

primær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin primus ‘først’; jamfør prim (1

Tyding og bruk

  1. som kjem først;
    opphavleg, grunnleggjande;
    til skilnad frå sekundær (1)
    Døme
    • det primære stadiet;
    • dekkje primære behov
  2. som er viktigare enn noko anna;
    som kjem i første rekkje
    Døme
    • distriktsutbygging er ei primær statsoppgåve
  3. brukt som adverb: først og fremst, i første rekkje
    Døme
    • ho tok primært sikte på høgskulen

keton

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av aceton

Tyding og bruk

oksidasjonsprodukt av ein sekundær alkohol, til dømes aceton

sjølvare

determinativ

Opphav

sekundær komparativ til sjølv (2

Tyding og bruk

det eigenlege, det indre
Døme
  • kome inn på sjølvare gardstunet

sjølvaste

determinativ

Opphav

sekundær superlativ til sjølv (2

Tyding og bruk

i eigen person;
personleg
Døme
  • sjølvaste statsministeren var der

biverknad

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Tyding og bruk

sekundær, oftast skadeleg eller utilsikta verknad;
Døme
  • dei fleste medisinar gjev større eller mindre biverknader