Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘andre, neste’

Tyding og bruk

  1. andre tone i den diatoniske skalaen
  2. intervall på to steg mellom to grannetonar

sekund 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin forkorting for pars minuta secunda eigenleg ‘andre minkingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₃₆₀₀ av ei eining; jamfør minutt

Tyding og bruk

  1. tidnemning som svarer til ¹⁄₆₀ minutt;
    symbol s; jamfør s (2;
    forkorta sek.
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • i siste sekundi siste liten
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₃₆₀ grad

Faste uttrykk

  • på sekundet
    med det same; presis

bris 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

svak til mellomsterk vind med styrke frå 3,4 til 10,7 meter per sekund
Døme
  • sørvestleg bris;
  • ein vårkveld med mild bris

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
  • laber bris
    moderat vind med styrke frå 5,5 til 7,9 meter per sekund
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund

frisk bris

Tyding og bruk

middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Sjå: bris, frisk

lett bris

Tyding og bruk

svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund;
Sjå: bris, lett

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

håve

håva

verb

Tyding og bruk

  1. ta opp eller fange med håv
    Døme
    • håve i land sild
  2. ta eller skaffe seg
    Døme
    • håve i land sigeren i siste sekund

Faste uttrykk

  • håve inn
    skaffe seg store mengder av noko verdifullt
    • håve inn pengar

magisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er prega av magi (1);
    overnaturleg, mystisk
    Døme
    • ha magiske evner
  2. som har ei særskild kraft eller meining
    Døme
    • ingen av deltakarane kom under det magiske talet 40 sekund på 500 m
  3. som vekkjer fascinasjon og undring;
    tiltrekkjande;
    fantastisk
    Døme
    • ha magisk tiltrekkingskraft;
    • reisa vart ei magisk oppleving;
    • julelysa skapte ei magisk stemning

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva

nanosekund

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

eining for tid lik ein milliarddel av 1 sekund, 10-9 s;
symbol ns

nedteljing

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk countdown

Tyding og bruk

  1. systematisk prosedyre (2) for klargjering av til dømes eit romfartøy før oppskyting, avslutta med teljing av sekund frå 10 til 0 (startaugeblinken)
  2. i ulike konkurransar og liknande: teljing av sekunda ned til startaugeblinken
  3. i overført tyding: førebuing til ei komande hending
    Døme
    • nedteljinga til stortingsvalet har byrja