Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

latin secta ‘utsnitt, parti’ av secare

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • høyre til ei sekt som ikkje praktiserer barnedåp
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som sec

Tyding og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserande vin

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde

heresi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hairesis ‘val, sekt’

Tyding og bruk

trudomssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe personar med same (variant av) religion;

skismatikar

substantiv hankjønn

Opphav

av skisma

Tyding og bruk

person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’ og sak

Tyding og bruk

om det offentlege: skulde, skuldgje
Døme
  • sikte ein for vilja drap

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret med vald

Tyding og bruk

person som syner blind ihuge, særleg i trudomssaker;

sekterisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ei sekt
  2. som (oftast) har særstandpunkt
    Døme
    • sekteriske meiningar