Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin av secretarius; se sekretær

Betydning og bruk

kontor i en større institusjon eller virksomhet som tar seg av saksbehandling og korrespondanse

kanselli

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ‘gitter, skranke’, diminutiv av cancer

Betydning og bruk

om eldre forhold: sekretariat for riksstyret

sekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sørger for en annens korrespondanse eller fører protokoll ved møter, forhandlinger og lignende, skriver;
    person som står for enklere saksbehandling og administrative oppgaver;
    medarbeider ved et sekretariat
    Eksempel
    • informasjonssekretær, partisekretær
  2. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)