Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

seilskip, seglskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skip som er bygd for å drives med seil

Nynorskordboka 27 oppslagsord

seglskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip som blir drive fram med segl

firmasta, firemasta, firmastra, firemastra

adjektiv

Tyding og bruk

om seglskip: som har fire master

brigg

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for brigantine, frå italiensk brigantino ‘sjørøvarskip’ av brigante ‘røvar’; samanheng med brigade

Tyding og bruk

seglskip med to fullrigga (1) master

mers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk merse

Tyding og bruk

på seglskip: plattform i skøyten mellom undermasta og mersestonga

ta luven frå

Tyding og bruk

Sjå: luv
  1. gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
  2. gå forbi;
    vinne over;

luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som lo (6

Tyding og bruk

side av fartøy som vender mot vinden

Faste uttrykk

  • ta luven frå
    • gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
    • gå forbi;
      vinne over;
      setje i skuggen

koffernagle

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bolt til å feste riggen på seglskip i
Døme
  • koffernagle av tre

karavell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk carabela, frå mellomalderlatin carabus; opphavleg frå gresk ‘kreps’

Tyding og bruk

mindre seglskip med høgt akterdekk, særleg brukt i Middelhavet frå mellomalderen og til kring 1500

liggje bakk

Tyding og bruk

om seglskip: liggje med nokre segl slik at vinden kjem inn framanfrå og bremsar skuta;
Sjå: bakk

galeas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; samanheng med galei

Tyding og bruk

tomasta seglskip med høg frammast og gaffelsegl