Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sannkjenne

sannkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om, erkjenne

sannkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sannkjenne
  2. noko som ein sannkjenner;

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;
ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)
Døme
  • fornekte fortida si;
  • fornekte det openberre;
  • fornekte eit faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike frå si normale åtferd;
    handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
    • partiet fornektar seg ikkje;
    • han må fornekte seg sjølv

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld