Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

sakte 2

sakta

verb

Tyding og bruk

om rørsle, verksemd: ta av, minke
Døme
  • sakte (på) farten

sakte 1

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sakte gråt;
    • tale sakte
  2. Døme
    • gå med sakte fart
    • adverb:
      • køyre sakte
  3. adverb: saktens
    Døme
    • det kan du sakte gjere

passacaglia

substantiv hankjønn

Uttale

pasakalˊja

Opphav

frå italiensk; av spansk pasar ‘gå’ og calle ‘gate’

Tyding og bruk

  1. gammal spansk dans i sakte tempo
  2. komposisjon i langsam tredelt takt over eit kort basstema

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

lusekøyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som køyrer altfor sakte

lunt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lunte (2

Tyding og bruk

det å lunte (2;
sakte gonge;
sakte trav

som ei lus på ein tjørekost

Tyding og bruk

svært sakte;
Sjå: lus

lusefart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svært sakte fart
Døme
  • dei køyrde i lusefart på det glatte føret

larghetto 2

adverb

Opphav

frå italiensk , diminutiv av largo

Tyding og bruk

i musikk: temmeleg sakte, men litt raskare enn largo (2