Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    òg: vere passiv

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

kurumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (1) eller hale på ku

kalverumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (2) på ein kalv

sitje på rumpa

Tyding og bruk

òg: vere passiv;
Sjå: rumpe

hesterumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rumpe (1) på hest
  2. vassplante i maskeblomfamilien med innhol stengel og kransstilte blad;
    Hippuris vulgaris

barnerumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (1) til barn

Faste uttrykk

  • glatt som ei barnerumpe
    utan rynker eller furer

stubbrumpa

adjektiv

Tyding og bruk

med stutt, kappa rumpe

-rumpa

adjektiv

Tyding og bruk

med slik rumpe som førsteleddet nemner; til dømes sidrumpa og stubbrumpa

rove

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rófa

Tyding og bruk

hale, rumpe på dyr