Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kurumpe, hesterumpe

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    også: være passiv

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina

kurumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rumpe (3) eller hale på ku

kalverumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rumpe (2) på en kalv

sitte på rumpa

Betydning og bruk

også: være passiv;
Se: rumpe

hesterumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rumpe (1) på hest
  2. vannplante i maskeblomstfamilien med hul stengel og kransstilte blad;
    Hippuris vulgaris

barnerumpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rumpe (1) til barn
  2. umoden person

Faste uttrykk

  • glatt som en barnerumpe
    uten rynker eller furer

stubbrumpet, stubbrumpa

adjektiv

Betydning og bruk

som har kort rumpe
Eksempel
  • bjørnen er stubbrumpet

ræv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sitte på ræva
    være uvirksom