Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rugr

Tyding og bruk

  1. (plante av) kornart i grasfamilien;
    Secale cereale
  2. korn, mjøl av rug (1)

ruge 2

ruga

verb

Opphav

eigenleg ‘sitje samankropen’

Tyding og bruk

  1. klekkje (ut), bre (2, 4)
    Døme
    • ruge (på) egga;
    • ruge ut kyllingar;
    • ruge ut ein listig plan
  2. liggje trykkjande (over)
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
    • vakte over
      • ruge over pengane sine;
      • ruge over, på ein løyndom

sammalen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • sammalen rug

haustrug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rug (1) som blir sådd om hausten eller ettersommaren og hausta året etter;
jamfør vinterrug

sommarrug, sumarrug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rug som ein haustar same året som han er sådd

skonrok

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk schon(e)rogge eigenleg ‘kvit, lys rug’

Tyding og bruk

stor kavring av rug eller kveite

rugmjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjøl av rug

rugkveite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form av kryssa rug og kveite;
Secale cereale X Triticum aestivum