Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt fleirtal páskar

Tyding og bruk

  1. jødisk høgtid til minne om utvandringa frå Egypt
  2. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år
    • skjemtande:
      • verda står ikkje til påskedette var heilt uventa; dette er det verste eg har høyrt e l

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i fasten før påske

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

pinse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píkisdagr, truleg gjennom dansk pinse, frå lågtysk pinxten; opphavleg frå gresk pentekoste ‘femtiande’

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid som blir feira den sjuande søndagen etter påske til minne om at Den heilage ande kom til apostlane;
  2. jødisk takkefest for kornhausten

langfaste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastetid dei siste sju vekene før påske

helgetorsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt helgiþórsdagr; av helg

Tyding og bruk

6. torsdag etter påske;

Kristi himmelfartsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjette torsdag etter påske;

etterspurnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

behov for eller ynske om å kjøpe ei vare eller teneste;
Døme
  • tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad;
  • det var stor etterspurnad etter egg før påske;
  • det er aukande etterspurnad etter flinke handverkarar;
  • vara er så populær at dei ikkje greier å dekkje etterspurnaden

imbredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt imbrudagr; frå gammalengelsk

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: kvar av dei tre samanhengande fastedagane før jul, påske, jonsok og mikjelsmess
  2. i fleirtal, om eldre forhold: dagane i veka like før jul

grid

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grið

Tyding og bruk

om norrøne forhold: trygd for liv og lemer, særleg på visse dagar (jul, påske) eller stader (på tinget, i kyrkjer)
Døme
  • be om grid