Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller er karakteristisk for polarstrøkene
    Eksempel
    • utforske polare farvann
  2. stikk motsatt
    Eksempel
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lavtrykk
    lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind

polart lavtrykk

Betydning og bruk

lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind;
Se: polar

polær

adjektiv

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som polar

Betydning og bruk

Eksempel
  • en polær motsetning

polarisere

verb

Opphav

av polar

Betydning og bruk

  1. magnetisere et metallstykke slik at det får magnetiske poler
  2. lage spenningsforskjell for eksempel i galvaniske elementer eller elektrolytiske celler
  3. bryte eller reflektere elektromagnetiske bølger (for eksempel lysstråler) på en viss måte
    • brukt som adjektiv:
      • briller med polariserte glass
  4. i overført betydning: legge vekt på motsetninger og ulikheter slik at ytterliggående synsmåter får større tilslutning
    Eksempel
    • partiet er polarisert i en høyrefløy og en venstrefløy
    • brukt som adjektiv:
      • en polarisert debatt

klimasone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strøk på jorda med omtrent samme klima
Eksempel
  • polar klimasone

bipolar

adjektiv

Opphav

av bi- (2 og polar

Betydning og bruk

  1. som fins i begge polarområdene
    Eksempel
    • bipolare arter
  2. med to motsetninger
    Eksempel
    • i en bipolar verden
  3. Eksempel
    • han er bipolar

Faste uttrykk

  • bipolar lidelse
    psykisk lidelse der pasienten veksler mellom å være depressiv og oppstemt

-ar

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjelder’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar

samojedhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

polar spisshund med (gul)hvit, langhåret pels

Nynorskordboka 11 oppslagsord

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er særmerkt for polarstrøka
    Døme
    • skipet går i polare farvatn
  2. rakt motsett
    Døme
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lågtrykk
    lågtrykk danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind

pole 2

pola

verb

Tyding og bruk

sende ein ball ifrå seg i ein høg og lang boge

pol 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘akse, spiss’

Tyding og bruk

  1. kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen eller på himmelaksen
  2. kvart av endepunkta i ein magnet eller elektrisk leiar
    Døme
    • negativ og positiv pol;
    • motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
  3. i matematikk: punkt som linjer eller andre punkt står i eit visst høve til
    Døme
    • matematisk pol
  4. i overført tyding: motsetning, kontrast
    Døme
    • svinge mellom to polar

pole 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ball som går i høg og lang boge

polarisere

polarisera

verb

Opphav

av polar

Tyding og bruk

  1. magnetisere eit metallstykke slik at det får magnetiske polar
  2. lage spenningsskilnad til dømes i galvaniske element eller elektrolytiske celler
  3. bryte eller reflektere elektromagnetiske bølgjer (til dømes lysstrålar) på ein viss måte
    • brukt som adjektiv:
      • briller med polariserte glas
  4. i overført tyding: leggje vekt på motsetnader og ulikskapar slik at ytterleggåande synsmåtar får større tilslutnad
    Døme
    • partistrukturen er polarisert i ei høgre- og ei venstrefløy
    • brukt som adjektiv:
      • ein polarisert diskusjon om formuesskatt

polær

adjektiv

Opphav

frå fransk; same opphav som polar

Tyding og bruk

Døme
  • ei polær motsetning

polart lågtrykk

Tyding og bruk

lågtrykk danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind;
Sjå: polar

bipolar

adjektiv

Opphav

av bi- (2 og polar

Tyding og bruk

  1. som finst i begge polarområda
    Døme
    • bipolare arter
  2. med to motsetningar
    Døme
    • i ei bipolar verd
  3. Døme
    • ho er bipolar

Faste uttrykk

  • bipolar liding
    psykisk liding som gjer at pasienten vekslar mellom å vere depressiv og oppstemd

-ar 3

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjeld, som er skyld til’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord;

samojedhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

polar spisshund med (gul)kvit, langhåra pels