Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
pointer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
påiˊnter
Opphav
frå
engelsk
, av
point
‘peike på’
Tyding og bruk
korthåra engelsk fuglehund
Artikkelside
poeng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
frå
latin
Tyding og bruk
talverdi nytta til måling og gradering
Døme
få hundre poeng i pilkast
;
realløna steig to poeng
;
talaren skåra mange poeng
viktig eller slåande moment
;
hovudsak, kjerne
Døme
poenget er at politikken er endra
;
vitsen er utan poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spele uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
vinne/sigre på poeng
sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside
pointillisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
poengtiliˊsme
Opphav
frå
fransk
, av
point
‘punkt’
Tyding og bruk
kunstmålarteknikk som går ut på at reine fargar blir sette på lerretet i små punkt, særleg nytta av
impresjonistane
i 1880- og 1890-åra
Artikkelside
embonpoint
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
ambångpoenˊg
Opphav
av
fransk
en bon point
‘i god stand’
Tyding og bruk
det å vere fyldig, i godt hold
Artikkelside