Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

pappe 2

pappa

verb

Tyding og bruk

kle eller dekkje med papp (2)

pappa

substantiv hankjønn

Opphav

latin papa ‘far’; eigenleg lydord i barnespråk

Tyding og bruk

vesla

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg bunden form eintal f av vesle (1

Tyding og bruk

i tiltale til eller omtale av ei lita jente:
Døme
  • kom til pappa, vesla!
  • vesla måtte vere heime

dompap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dompape ‘domherre’, fordi fargane i fjørdrakta minner om drakta til domherren, etterleddet same opphav som pappa og pave; i tydinga ‘tosk’ med tilknyting til dum

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i finkefamilien med stutt nebb og raudfarga bryst hos hannen;
    Pyrrhula pyrrhula