Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
os
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
spánósa
‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’
Tyding og bruk
ubehageleg dunst
;
damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
Døme
os frå kjøkenet
som etterledd i ord som
matos
tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
som etterledd i ord som
kolos
Artikkelside
os
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
óss
;
truleg
same opphav som
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
stad der ei elv renn ut i vatn
eller
sjø
;
elvemunning
stad der ei elv renn ut av ein innsjø
langt smalt sund
Artikkelside
ase
1
I
asa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
jest
Tyding og bruk
bruse opp, gjære
;
ese, svelle (opp, ut)
;
gøyse
(
2
II)
Døme
deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
osing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Os i Hordaland
person frå Os i Østerdalen
person frå Osen i Fosen
Artikkelside
osmium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
osme
‘lukt’
Tyding og bruk
hardt og sprøtt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
76
;
kjemisk
symbol
Os
Artikkelside
oral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
os
‘munn’
Tyding og bruk
som gjeld munnen
Faste uttrykk
oral språklyd
språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen
Artikkelside
mynne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mynni, minni
;
av
munn
Tyding og bruk
munning
;
os
(
2
II)
Artikkelside
munning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
munne
Tyding og bruk
ytste eller nedste del
eller
ende, særleg av elv, fjord eller dal
;
os
(
2
II
, 1)
som etterledd i ord som
elvemunning
ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
Døme
munninga på ein revolver
som etterledd i ord som
børsemunning
Artikkelside
kolos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kol
og
os
(
1
I)
Tyding og bruk
eldre nemning for
karbonmonoksid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100