Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

organist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin organum; se orgel

Betydning og bruk

person som spiller orgel, særlig som ansatt i en kirke;

jamfør kantor

Artikkelside

orgelspiller, orgelspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller orgel;

organist

Artikkelside

kantor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av canere ‘synge’

Betydning og bruk

organist og leder for den musikalske virksomheten i en menighet

Artikkelside

domorganist

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (

Betydning og bruk

organist ved en domkirke;

jamfør kantor

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

organist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin organum; sjå organ

Tyding og bruk

person som spelar orgel, særleg som tilsett i ei kyrkje;

jamfør kantor

Artikkelside

orgelspelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar orgel;

organist

Artikkelside

orgelspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spel på orgel

Døme

han går hos ein organist og lærer orgelspel

Artikkelside

kantor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av canere ‘syngje’

Tyding og bruk

organist og leiar for den musikalske verksemda i ein kyrkjelyd

Artikkelside

domorganist

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (

Tyding og bruk

organist ved ei domkyrkje;

jamfør kantor

Artikkelside