Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside

opponent ex auditorio

Tyding og bruk

person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent
Artikkelside

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

  1. seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
    Døme
    • opponere mot alt og alle

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere frå auditoriet
Artikkelside

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent
Artikkelside

ex auditorio

adverb

Opphav

frå latin; jamfør auditorium

Tyding og bruk

frå auditoriet, frå tilhøyrarplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent
Artikkelside

ex officio

adverb

Uttale

eks åfisˊsio

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som del av embetsplikta;
om opponent: som er nemnd opp av universitetet;
jamfør ex auditorio
Artikkelside

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent;
Artikkelside