Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

oker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av gresk okhros ‘blekgul’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på visse jordmineraler med gul, brun eller rød farge
  2. skittengult fargestoff av oker (1);
    Eksempel
    • huset er malt i oker

okerfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gulbrun farge;

okergul

adjektiv

Betydning og bruk

med farge som oker (1);
brungul
Eksempel
  • et okergult hus

bondefarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mettet, gråaktig farge
Eksempel
  • norsk hyttestil med bondefarger i oker, rødt og blått