Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

intransitiv 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør in- og transitiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk, om verb: som ikkje tek objekt (3);
til skilnad frå transitiv (2
Døme
  • ‘skine’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb

nominal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nominal (2

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for setningsledda subjekt, objekt og predikativ

objektivering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere til objekt (2)
Døme
  • ei objektivering av sjukehuspasienten

objektivere

objektivera

verb

Opphav

jamfør objektiv (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: granske uavhengig av personleg oppfatning
  2. gjere til objekt (2)

objektsgenitiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ord i genitiv som blir objekt (3) i den setninga genitivsuttrykket kan omskrivast til (til dømes ‘dynamittens oppfinning’ - ‘Nobel oppfann dynamitten’);
til skilnad frå subjektsgenitiv

formelt objekt

Tyding og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning;
Sjå: objekt
Døme
  • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt

direkte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot;
Døme
  • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet

objektspredikativ

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

predikativ (1 som står til eit objekt (3);
til skilnad frå subjektspredikativ

objektiv 2

adjektiv

Opphav

jamfør objekt

Tyding og bruk

sakleg, upartisk;
motsett subjektiv
Døme
  • ei objektiv framstilling
  • brukt som adverb:
    • det er vanskeleg å svare deg objektivt