Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

oberst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘(den) øvste’

Tyding og bruk

  1. offisersgrad i Forsvaret under brigader (1) og over oberstløytnant
  2. i Frelsesarmeen: offisersgrad under kommandør (2)
Artikkelside

oberstløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser med grad mellom major og oberst (1)
Artikkelside

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kommandere

Tyding og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høgaste klasse av eit ordensteikn
    Døme
    • bli kommandør av St. Olav
Artikkelside