Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

menneskenatur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

natur (4), art (3), væremåte som særpreger mennesker
Eksempel
  • det strider mot menneskenaturen

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

motorisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å motorisere noe
Eksempel
  • motorisering av innhøstingen;
  • arbeide mot motoriseringen av norsk natur

lidenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

med stor lidenskap;
med sterkt følelsesmessig engasjement;
som lett blir veldig opptatt av noe
Eksempel
  • være lidenskapelig av natur;
  • en lidenskapelig debatt
  • brukt som adverb:
    • hun er lidenskapelig interessert i gamle ting

lettbevegelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er enkel å bevege
  2. Eksempel
    • ha et lettbevegelig sinn;
    • hun er lettbevegelig av natur

landskapsvern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å verne både natur- og kulturverdiene i et landskap

landskap

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’

Betydning og bruk

  1. mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
    Eksempel
    • et åpent og øde landskap;
    • det vakre landskapet;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført betydning: omgivelser, miljø
    Eksempel
    • det politiske landskap
  3. stort lokale som ikke er oppdelt i rom
  4. Eksempel
    • de har et landskap over sofaen
  5. om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)

mektig

adjektiv

Opphav

norrønt mektugr, fra lavtysk , av macht ‘makt’; jamfør makt

Betydning og bruk

  1. som har stor makt eller innflytelse
    Eksempel
    • de mektigste politikerne i landet;
    • en mektig nasjon
  2. stor, ruvende;
    overveldende, imponerende
    Eksempel
    • en mektig katedral;
    • et mektig syn;
    • en mektig natur
  3. om mat: kraftig, fet, mettende
    Eksempel
    • en mektig kake;
    • rømmegrøt er svært mektig
  4. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være mektig harm;
    • hun ble mektig imponert

nålefilt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filt av natur- eller kunstfiber, særlig brukt til gulvtepper