Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør fatter

Betydning og bruk

Eksempel
  • mutter, hvor er jakka mi?
  • mutteren kommer snart hjem;
  • mutter’n er ute

mutter 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som mutter (1

Betydning og bruk

flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
  • mutteren er løs

mudd, mutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk muoddá, akkusativ og genitiv muottá

Betydning og bruk

pelskofte, pesk

pipenøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrunøkkel som omslutter sideflatene på en mutter eller hele hodet på en skrue

slakke opp

Betydning og bruk

løsne (en mutter); fire forsiktig (med vinsj);
Se: slakke

fatter

substantiv hankjønn

Opphav

fra eldre tysk; jamfør mutter (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • fatter, kan jeg sitte på med deg?

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge

vingemutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mutter (2 med utstående vinger, som kan dras til uten verktøy

unbrakonøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Betydning og bruk

sekskantet skrunøkkel som passer inn i en tilsvarende fordypning i skruehode eller mutter

stoppskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynn skive som plasseres under skruehode eller -mutter