Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mure 2

mura

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt múra; av mur

Tyding og bruk

setje opp ein mur eller ein bygning av murstein og med bindemiddel i fugene
Døme
  • mure eit hus;
  • mure igjen ei døropning;
  • mure opp eit kontorbygg

Faste uttrykk

  • mure seg inne
    isolere seg frå omverda

mure 3

mura

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør murke og murre

Tyding og bruk

mure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mura; truleg samanheng med tysk Möhre ‘gulrot’

Tyding og bruk

plante av slekta Potentilla i rosefamilien;
jamfør gåsemure

peis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk pisel

Tyding og bruk

mura, open eldstad (med avtrekk til pipe)

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

kjellar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kellari, av latin cellarium ‘forrådskammer’; i tydinga ‘avisartikkel’ frå fransk

Tyding og bruk

  1. mura, støypt eller utgrave rom under hus
    Døme
    • ha potetbinge i kjellaren;
    • ein kjellar med gjesterom
  2. utgrave rom i jordbakke (til oppbevaring av matvarer og liknande);
  3. om eldre forhold: nedste del av avisside;
    artikkel, føljetong eller liknande som fyller ut ledig plass

sluttstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste midtstein i ein mura boge eller kvelving
  2. noko som avsluttar eit (større) arbeid eller ei verksemd
    Døme
    • sluttsteinen på verket

skorstein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skorsteinn; frå lågtysk schorsten truleg av schore ‘skorde, støtte’

Tyding og bruk

  1. open, mura eldstad;
    Døme
    • kveikje opp på skorsteinen
  2. kanal, røyr som leier røyk opp (eller ut) i det fri
    Døme
    • eit dampskip med to skorsteinar

røykomn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mura omn utan skorsteinspipe i hjørnet eller midt på veggen i ljorestove eller røykstove

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (2

Tyding og bruk

open, mura eldstad
Døme
  • sitje framfor grua