Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

munk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’

Betydning og bruk

  1. mann som er opptatt i en klosterorden;
    jamfør nonne
  2. gråbrun fugl i sangerfamilien;
    Sylvia atricapilla

kloster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammelengelsk og lavtysk kloster; fra latin claustrum ‘avlukke’, av claudere ‘stenge’

Betydning og bruk

  1. hus der et samfunn av munker eller nonner holder til
    Eksempel
    • et gammelt kloster;
    • besøke et katolsk kloster
  2. samfunn av munker eller nonner
    Eksempel
    • klosteret eide store jordeiendommer

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • i overført betydning: holde seg for seg selv;
      stenge seg ute fra verden

nonne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nunna; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. kvinne som er tatt opp i en klosterorden;
    jamfør munk (1)
  2. sommerfuglen barskognonne

munke

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av munk

Betydning og bruk

en slags tykk, rund kake stekt i et særskilt jern;
jamfør munkepanne

klosterløfte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løfte som må avlegges før en blir opptatt som munk eller nonne

gå i kloster

Betydning og bruk

  1. bli munk eller nonne
  2. i overført betydning: holde seg for seg selv;
    stenge seg ute fra verden

lama 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tibetansk ‘den overordnede’, opprinnelig tittel for det høyeste tibetanske presteskapet

Betydning og bruk

buddhistisk munk eller prest i Tibet eller Mongolia

fader 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, samme opprinnelse som latin pater; jamfør far (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Eksempel
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. i katolske land: prest eller munk
    Eksempel
    • fader Antonius
  3. Eksempel
    • faderen har kjøpt seg bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Eksempel
    • å, fader!

karmelittmunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klosterbror, klosterbroder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er opptatt i en klosterorden;

Nynorskordboka 20 oppslagsord

munk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munkr, truleg gjennom gammalengelsk, frå mellomalderlatin; av gresk mónakhos, opphavleg ‘einebuar’, av monos ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. mann som er teken opp i ein klosterorden;
    jamfør nonne (1)
  2. gråbrun fugl i songarfamilien;
    Sylvia atricapilla

nonne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nunna; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. kvinne som er teken opp i ein klosterorden;
    jamfør munk (1)
  2. sommarfuglen barskognonne

munke

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av munk

Tyding og bruk

slags tjukk, rund kake steikt i eit særskilt jern;
jamfør munkepanne

klosterlovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovnad ein må gje før ein kan bli teken opp som munk eller nonne

klosterbror, klosterbroder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som er teken opp i ein klosterorden;

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • i overført tyding: halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda

gå i kloster

Tyding og bruk

Sjå: kloster
  1. bli munk eller nonne
  2. i overført tyding: halde seg for seg sjølv;
    stengje seg ute frå verda

lama 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tibetansk ‘den opphøgde’, opphavleg tittel for det høgaste tibetanske presteskapet

Tyding og bruk

buddhistisk prest eller munk i Tibet eller Mongolia

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!

karmelittmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk