Nynorskordboka
lama 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lama | lamaen | lamaar | lamaane |
| lamaer | lamaene | ||
Opphav
frå tibetansk ‘den opphøgde’, opphavleg tittel for det høgaste tibetanske presteskapetTyding og bruk
buddhistisk prest eller munk i Tibet eller Mongolia