Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen
Artikkelside

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser
Artikkelside

metronym

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i Ivar Elison, Iris Åstedatter;
motsatt patronym
Artikkelside

pattebarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. barn som får melk av moren;
  2. i overført betydning: umoden eller hjelpeløs person
Artikkelside

åpne seg

Betydning og bruk

Se: åpne
  1. om landskap: vide seg ut
    Eksempel
    • dalen åpnet seg foran dem
  2. bli tilgjengelig
    Eksempel
    • en unik mulighet har åpnet seg
  3. betro seg til noen
    Eksempel
    • han åpnet seg for moren
  4. gjøre seg mottakelig
    Eksempel
    • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne døra;
    • åpne frakken;
    • åpne et brev;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    • bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    • betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    • gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked
Artikkelside

lese noen teksten

Betydning og bruk

irettesette noen;
Se: lese
Eksempel
  • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

leve på noen

Betydning og bruk

la noen andre forsørge seg;
Se: leve
Eksempel
  • han har levd på moren de siste årene
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

moren

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å gå i oppløysing;
ryr (2), finkorna
Artikkelside
Side 1 av 5