Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’

Betydning og bruk

anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
  • ha mistanke om noe;
  • mistanken falt på henne;
  • mistanke til noen;
  • han er utenfor mistanke;
  • ha skjellig grunn til mistanke;
  • mistanken går i en bestemt retning;
  • ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege

mistenkt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er mistanke til
    Eksempel
    • de mistenkte personene ble funnet etter kort tid
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noe galt
    Eksempel
    • den mistenkte har langt hår og er middels høy

mistenksom

adjektiv

Betydning og bruk

som har mistanke om noe;
Eksempel
  • være mistenksom av seg;
  • læreren ble mistenksom da han ikke hørte en lyd fra klasserommet
  • brukt som adverb:
    • se mistenksomt på noen

mistenke

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. ha mistanke til
    Eksempel
    • han er mistenkt for ran
  2. ha anelse om;
    tro
    Eksempel
    • jeg mistenker henne for å farge håret

mistenkeliggjøre

verb

Betydning og bruk

vekke mistanke mot
Eksempel
  • mistenkeliggjøre politiske motstandere

mistenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir grunn til mistanke;
Eksempel
  • mistenkelig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • dette minner mistenkelig om muselort;
    • det ble mistenkelig stille på barnerommet

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;

lunte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

likskue

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: undersøkelse av en død når det foreligger mistanke om at dødsfallet skyldes et lovbrudd