Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

norrønt milti; truleg av melte

organ i bukhola der lymfocyttar blir danna

substantiv hokjønn

av latin vena portae; av port

vene som samlar blod frå milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til levra;

substantiv inkjekjønn

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;
grunnvev

substantiv hankjønn eller hokjønn

substantiv hokjønn

virussjukdom, særleg hos ungdom, som syner seg som akutt halssjuke med feber og hovudverk, og som ofte påverkar milt og lever;

substantiv hankjønn

spliˊn

gjennom engelsk; frå gresk ‘milt’, fordi ein trudde at melankoli kom frå milten