Nynorskordboka
milt, milte
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein milt | milten | miltar | miltane |
ein milte | ||||
inkjekjønn | eit milt | miltet | milt | milta |
eit milte | milte |
Opphav
norrønt milti; truleg av melteTyding og bruk
organ i bukhola der lymfocyttar blir danna