Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

militær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av militær (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: et lands forsvar (2) eller krigsmakt (2);
Eksempel
  • være i militæret;
  • bli innkalt til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid

oppklaringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær vaktrunde for å undersøke terreng, fiendtlig stilling eller lignende

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

lufttrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ferdsel, trafikk i lufta
Eksempel
  • militær og sivil lufttrafikk

luftstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær styrke (1, 6) som opererer i lufta;
til forskjell fra bakkestyrke

lotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra finlandssvensk, etter marketentersken Lotta Svärd i ‘Fänrik Ståls sägner’ av J.L. Runeberg

Betydning og bruk

medlem av en frivillig militær kvinneorganisasjon