Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
meteorologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘læren om det som er i lufta’
;
jamfør
-logi
Betydning og bruk
lære om atmosfæren, vær og klima
;
værvarsling
Artikkelside
luftmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i meteorologi: større, noenlunde ensartet mengde med luft
Eksempel
fuktige
luftmasser
Artikkelside
opptrekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
trekk
(
2
II)
Betydning og bruk
det å trekke noe opp
Eksempel
en gulvklokke med opptrekk
i meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
drahjelp
(1)
Eksempel
et godt opptrekk av lagkameratene
sted å dra opp båter på land
;
jamfør
slipp
(
2
II)
Eksempel
det ble bygget sluser og opptrekk
Artikkelside
meteorolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
meteoron
;
jamfør
meteor
og
-log
Betydning og bruk
person som er utdannet i (og arbeider med)
meteorologi
Artikkelside
meteorologisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
meteorologi
Eksempel
meteorologisk
stasjon
;
meteorologiske
observasjoner
Artikkelside
høytrykk
,
høgtrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
høy
(
2
II)
og
trykk
(
4
IV)
Betydning og bruk
i meteorologi: tilstand med høyt
atmosfæretrykk
som ofte gir fint vær
Eksempel
høytrykket
over Vestlandet gir pent og tørt vær
sterkt press
Eksempel
fabrikkene arbeidet under høytrykk
grafisk framstillingsmetode der de opphøyde partiene i trykkformen overfører farge til papiret
;
jamfør
flattrykk
Artikkelside
inversjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
inversio
, av
inversus
, av
invertere
‘vende, snu opp ned, ut inn’
Betydning og bruk
noe som er omvendt sammenlignet med det vanlige
i språkvitenskap
: omvendt ordstilling
Eksempel
i setningen ‘springe er jeg dårlig til’ har vi eksempel på
inversjon
i meteorologi: det at temperaturen i et luftlag øker med høyden
Artikkelside
høst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haust
Betydning og bruk
årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
Eksempel
det har ikke vært mange solskinnsdagene i
høst
;
i fjor høst
;
til høsten skal hun begynne å studere
;
neste høst reiser han til Australia
i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd
eller
plantet
;
grøde
,
avling
(2)
Eksempel
en rik
høst
som etterledd ord som
frukthøst
eplehøst
i overført betydning
: resultat av en bestemt innsats
Eksempel
en rik høst av nye malerier
som etterledd i ord som
bokhøst
medaljehøst
Faste uttrykk
livets høst
alderdommen
Artikkelside
aerologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aerologiˊ
Opphav
av
aero-
og
-logi
Betydning og bruk
i meteorologi: læren om lufta, særlig om de høyere luftlagene
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår, våres
denne våren, sist vår
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100