Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 9 oppslagsord

mesta

adverb

Opphav

akkusativ av mest

Faste uttrykk

mesta stor
- nesten stor
- vel stor

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
- Ole har mest pengar av dei;
- det er Oslo som har mest folk
- brukt som substantiv: størstepart
  det meste av tida
brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
- likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
- halde seg mest heime
brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
Døme
- mest kjend;
- mest krevjande;
- mest sannsynleg
brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
- mest alle;
- mest vaksen;
- mest alltid;
- det regna mest kvar dag;
- det kan eg mest ikkje tru;
- det var mest så han fraus

Faste uttrykk

for det meste
i dei fleste tilfelle;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje

mesta stor

Tyding og bruk

Sjå: mesta

nesten stor
vel stor

framvokstring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller jente som er mesta vaksen;

framvekstring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framvekstre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framslengje, framslenge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framslenging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jente eller gut som er mesta vaksen;

framsleng, framvekstring

framsleng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller jente som er mesta vaksen;