Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 513 oppslagsord

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er eit stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendingar og motseiingar;
    atterhald (1), tvil (1)
    • dei gjorde jobben utan noko om og men;
    • etter mykje om og men kom vi endeleg av garde;
    • ta fatt etter mykje om og men

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som med (3

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

programhelt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som står oppført som deltakar (i idrett, underhaldning og anna), men som ikkje møter opp

det er rart med det

Tyding og bruk

brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting;
Sjå: rar
Døme
  • det er rart med det, men ein ven seg til det meste

ramen

substantiv hankjønn

Uttale

raˊmen

Opphav

gjennom japansk, frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

matrett av nudlar i buljong, servert med (kjøt og) grønsaker

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

rammeplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plan som gjev eit oversyn over noko som skal setjast i verk, men utan utarbeidde detaljar;
langtidsplan

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

plumpe ut

Tyding og bruk

Sjå: plumpe
  1. seie noko uforvarande;
    forsnakke seg
    Døme
    • ho plumpa ut med sanninga
  2. om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
    Døme
    • han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han