Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

mast

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk mast ‘stong’

Tyding og bruk

  1. høg, loddrett stong som ber segl, lossebom, signallys eller liknande på fartøy
    Døme
    • kappe masta
  2. stolpe eller stillas som feste for leidningar, antenne eller liknande

maste, mastre 1

masta, mastra

verb

Tyding og bruk

reise mast (1) på eit fartøy

mastetopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på ei mast

kaltopp

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk kahl ‘berr’

Tyding og bruk

nake stykke øvst på mast (1)
Døme
  • frå kjøl til kaltopp

lågspentmast

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mast som held oppe lågspentleidningar

kutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cutter, av cut ‘hogge, skjere’

Tyding og bruk

  1. mindre fiskebåt med motor og segl
  2. om eldre forhold: mindre seglbåt med éi mast og rett stamn, brukt til kyst-, og havfiske eller som losbåt

høgspentmast

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mast som held oppe høgspentleidningar

hegd 2, hogd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt fleirtal hagldir; sideformer til hogold

Tyding og bruk

  1. trebøyel i enden på eit reip brukt til å gyrde eit lass med;
  2. bøyel, ring som er festa til segl og går kring mast eller stag

fortopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av fremste mast på ein seilbåt, fokkemast

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk, eller nederlandsk, samanheng med vinde (2; eigenleg ‘noko vove, fletta’

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar og/el. tau som stør mast, stong
    Døme
    • vant og stag
  2. trelemmar rundt ishockeybane;
    kant på ymse slags spelebord
    Døme
    • slå pucken over vantet