Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
massiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
massiv
(
2
II)
Tyding og bruk
større samanhengande fjellmasse av
eruptive bergarter
Artikkelside
massiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
massif
;
jamfør
masse
Tyding og bruk
av same stoffet tvers igjennom
;
kompakt
(1)
,
solid
(1)
Døme
armringar av massivt gull
;
ei massiv dør
kraftig
(1)
,
tung
(2)
,
bastant
(1)
;
storstila
(2)
Døme
eit massivt åtak
;
framlegget fekk massiv oppslutning
;
vi møtte massiv motstand
;
dei vart utsette for massiv påverknad
Artikkelside
kompakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
compingere
‘samanføye’
Tyding og bruk
om masse:
tett
(4)
,
fast
(2)
,
massiv
(
2
II
, 2)
Døme
kompakt snø
om framstilling:
samantrengd
,
tung
(6)
Døme
boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
utan overflødig plass
;
forminska
Døme
ein kompakt bil
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kulturimperialisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
massiv påverknad eller dominans frå kulturen til eit land eller ei gruppe på kulturen i andre land eller grupper
Døme
misjonen og den europeiske kulturimperialismen
Artikkelside
gummikølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kølle
av massiv gummi med innvendig forsterking av jern
Artikkelside
gummikule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kuleforma
prosjektil
av massiv gummi
eller
materiale dekt av gummi
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
solid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
solidus
‘fast, tett’
Tyding og bruk
sterk
,
traust
,
massiv
(
2
II)
ein solid planke
kraftig
,
røseleg
ein solid gubbe
slitesterk
ein solid sko
kraftig
,
rikeleg
eit solid måltid
dugande
,
påliteleg
ein solid fagmann
grundig, vel underbygd
eit solid vitskapleg arbeid
;
solide kunnskapar
med trygg, god økonomi
eit solid firma
Artikkelside
fjellmassiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
massiv
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100