Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
Artikkelside

næming

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør næm

Tyding og bruk

person som nyleg har teke til å lære seg noko eller som øver seg i noko,;
nybyrjar, lærling, elev
Døme
  • ho er berre næmingen enno
Artikkelside

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen
Artikkelside

murarlærling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærling i murarfaget
Artikkelside

målarlærling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærling i målarfaget
Artikkelside

elektrikarlærling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærling i elektrikarfaget
Artikkelside

lærlingplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilling som lærling;
Døme
  • gjere det lettare å få seg lærlingplass
Artikkelside

lærlingskule, lærlingskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teorikurs som i løpet av læretida skal gje ein lærling teoretisk kunnskap som utfyller fagopplæringa på arbeidsplassen
Artikkelside

læretid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. periode da ein er lærling;
    Døme
    • ha læretid i bedrift
  2. tid da ein får undervisning eller utdannar seg;
    studietid
Artikkelside

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
Artikkelside
Side 1 av 2